Det ble en tøff og regntung høst i 2017 for Sørlandet. Den ene flommen avløste den andre og skapte store problemer, ikke minst for Statens vegvesen. Blant annet tok elva en bro på fylkesveg 302, og da ble løsningen to XL-rør på 3 meter innvendig diameter fra Wavin.
– Den 5. oktober oppdaget vi at en bro på fylkesveg 302 i Dåsvatnsdalen nord for Kristiansand var blitt så skadet at vi måtte rive den, forteller prosjektleder Sigurd Wiberg i Vegvesenet. – Siden broen hadde ligget såpass høyt over elveleiet, vurderte vi mulighetene for å la elva gå gjennom store rør istedet, og så legge veien over disse rørene.
– Det ligger mange hytter lengre opp i dalen, og omkjøring tar en halv time ekstra for folk som kommer fra Kristiansand. Og de som bor på nordsiden av broen og skal sørover, vil fort bruke 40 minutter ekstra, opplyser Kristian Skaiaa. Han er byggeleder for drifts- og vedlikeholdskontrakter for Setesdal i Statens vegvesen. – Vi var derfor svært opptatt av å få åpnet veien igjen så fort som mulig, og vi trodde at det kanskje ville være raskere å legge elva i rør enn å bygge en ny bro over den.
Betongrør ville være langt tyngreKristian Skaiaa , Byggeleder Statens Vegvesen
– Vi mente at det var mye kjappere å få lagt ned et plastrør på 15 meter, fremfor syv-åtte betongrør i denne dimensjonen, svarer Skaiaa. – Og med den vannføringen vi hadde, ville det blitt omtrent umulig å stå og skjøte betongrør midt ute i elva.
Men vil ikke plastrør flyte opp i en elv med såpass stor vannføring? – Jo, det var et lite problem, det, innrømmer byggeleder i vegvesenet Audun Aas. – For vi skulle jo legge røret ned i en halvmeter vann, dermed var oppdriften stor. Men vi brukte noen dragerelementer fra broa som lodd for å holde rørene nede, og da gikk det veldig greit.
– En av utfordringene var vannmengden i elva, sier Skaiaa. – Vi måtte vente en dag ekstra med å legge ned det siste røret på grunn av stor nedbør. – Det er jo store rør, dette, fortsetter Aas. – Og det var nok i grenseland for hva vår 30 tonns gravemaskin maktet å løfte og å få lagt ned i elva. Men det gikk. Vi slapp å tilkalle kranbil, og det var jo ingen ulempe.
Hvert av de 15 meter lange rørene fra Wavin veide 5,7 tonn, mens et betongrør med lignende dimensjoner trolig ville veie like mye pr. meter, påpeker Egeland. – Rørene ble spesialkonstruert etter vegvesenets spesifikasjoner, så dette var slett ingen hyllevare. Underveis fikk vi vite at det går fisk i denne elva, fortsetter Egeland. – Rørene måtte derfor få innsveiset 30 cm høye terskler i bunnen, med 1,5 meters avstand. Det var fordi at rørene etterpå skulle fylles med stein og sand fra elvebunnen, for å skape så naturlige omgivelser som mulig for fisken. Tersklene hindrer at denne massen blir vasket bort når vannføringen i elva er stor.