Her forteller våre danske kolleger om et spennende prosjekt, der en større betongtank måtte skiftes ut. Blant annet var det behov for sikrere oppbevaring av drikkevann, og enklere vedlikehold. På det største vannverket i Århus skal drikkevannet nå oppbevares i i nye, store plastrør på tre meter i diameter. Den gamle vanntanken er gravd opp og det er gjort plass til Wavin XL rør som nå utgjør vannbeholder for innbyggerne i byen.
Det første av sitt slag
Utskiftingen av de gamle underjordiske tankene til plastrør skal sikre en mer effektiv og sikker oppbevaring av drikkevannet. Konseptet er det første av sitt slag i Danmark, og er et ledd i Aahus Vands kontinuerlige arbeid med dokumentert drikkevannssikkerhet. Det er bedriftene Aarhus Vand, Nordisk Wavin og Arkil som blant andre står bak prosjektet.
”I de siste 10 årene hvor vi har jobbet med dokumentert drikkevannssikkerhet i Danmark har vi arbeidet med å minske risiko i vår vannproduksjon og distribusjon av vann. En av de største risikoene har vært tanken, fordi konstruksjone i betong under bakken - som ikke kan inspiseres utenfra - alltid har gjort at vi har tenkt at hvis det var noe i veien, så ville det høyst sannsynlig være i forbindelse med tanken", forteller Michael Rosenberg Pedersen, fagleder ved Aarhus Vand.
Et helt nytt beholderkonsept
Aarhus Vand ønsket å utvikle et konsept rundt vannbeholderen som kunne oppfylle de moderne kravene til dokumentert drikkevannssikkerhet, men på en ny måte. ”Vi tenkte at når vi allerede har 1.500 km vannledning i Aarhus, hvorfor kan vi da ikke bruke vannledninger i store XL rør til oppbevare vannet i. Vi ville også gjerne kunne inspisere tanken, slik at vi kunne være sikre på at det hele var tett”. Dermed kom hele idéen med at trykksette dobbeltveggede, sammensveisede XL rør. ”For hvis de kan holde trykket, så er de nok tette”, fortsetter Michael Rosenberg Pedersen.
Tett dialog med produsentene
Det har vært viktig for Aarhus Vand fra prosjektets begynnelse å ha dialog med produsentene om de idéene man hadde. Bare slik kunne de finne ut om konseptet overhodet kunne la seg gjøre.
XL rørene skulle brukes i en annen kontekst enn normalt, samtidig ville Aarhus Vand gjerne kunne se inn i beholderen fra den ene enden, og de ville gjerne ha den satt under trykk. Alle spørsmål såsom krav til rør, styrken i rørene og hele godkjennelsen av XL røret til oppbevaring af drikkevann i forhold til avsmitting ble grundig gjennomgått. Godkjennelsen fikk vi, og prosjektet igangsatt - og de lange XL-rørene blir nå installert fortløpende, der den den gamle tanken lå.
Selvrensende effekt
”Rørene kommer til at ligge med fall, så de er i prinsippet selvtømmende. Så når vi har tømt vannet ut, fyller vi nytt vann inn, slik at slam og andre avsetninger som eventuelt ligger i bunnen skylles ut i bunnuttaket. Derfra kan vi sikkert kjøre det ut i avløpet. I stedet for at ha dykkere i tanken hvert 5. år for at rense tanken, så kan vi nå oppnå en selvrensende effekt, så vi ikke må rengjøre så ofte”. I ’maskinrommet’ kan vi visuelt inspisere rørendene med inspeksjonsvindu og uttapping fra bunnen.
Så lange rør som mulig
Rasmus B. Kofoed er formann hos entreprenør Arkil A/S, og han er også begeistret for prosjektet. ”Det er et pilotprosjekt vi er en del av her, og det har vært en spennende prosess. Fra vår side har vi ønsket å få levert så lange rør som mulig for å ha så få sveisinger som mulig. Det gør jo at rørene blir rimelig tunge, når de er 16 meter lange. Disse veier 5 tonn faktisk. Hva det ville utgjort i betong har vi ikke regnet på en gang. PE rør er et enkelt og greit materiale å jobbe med, og samarbeidet har fungert fantastisk. Det har vært et bredt samarbeid i en form for partnering med en svært åpen bygherre, så det har gjort at alle kompetanser er blitt gjort tilgjengelig. Det har vært virkelig moro å kunne inkludere mennesker med så stor produktkunnskap i prosjektet”, forteller han.
Aarhus Vand har parallellt med pilotprosjektet satt igang nok en utskifting av en lignende gammel vanntank i Aarhus by med XL-rør. ”De erfaringer vi har gjort oss på dette projekt tar vi videre med til det neste, og det er allerede ting vi har forbedret siden vi gikk i gang” avslutter Michael Rosenberg Pedersen.
Prosjektet nord for Aarhus forventes å være i drift sommeren 2020.
