Felles innsats for vanninnovasjon
Om ti år vil 60 prosent av verdens befolkning bo i storbyer. Problemet disse store byene står overfor, er at de mangler områder som ikke er tildekket, slik at store nedbørsmengder som følge av klimaendringer, ikke kan bli absorbert av jorden. Avløpsvannet fører til stadig høyere belastning på infrastrukturen, noe som også fører til flere skader, og kostnadene blir enorme. Vannforsyningen styres ofte av de lokale myndighetene, og i likhet med byens utdaterte avløpssystemer, blir de overveldet av denne store oppgaven.
Pablo Bereciartua, som tidligere hadde ansvaret for infrastruktur og vann i Argentina, så behovet for en ny tilnærming, og han bestemte seg for å utfordre bedrifter til å begynne å samarbeide med myndighetene for å finne felles løsninger. Ved hjelp av et obligasjonssystem fikk han fire ganger større finansiering enn han hadde budsjettert med. Med sin innovative måte å tenke på bygde han broer mellom de offentlige myndighetene og bedriftene, noe som førte til ny infrastruktur og tilgang til vann for 4 millioner argentinere.
Den gamle kunsten å fange regn
Det lønner seg å ta en grundig titt på hvordan vi håndterer vannet. Lenge mente mennesker at det ikke var lukrativt å fange regnvann ved hjelp av takene i urbane områder. Men ny forskning viste det motsatte. Ved å samle opp regnvann gjennom samarbeid mellom offentlige myndigheter og private selskaper kan man oppfylle 17–29 prosent av byens behov for vann som ikke skal drikkes, noe som reduserer myndighetenes utgifter til vannforsyning med opptil 85 prosent. Det er en stor besparelse, samtidig som man kan redusere belastningen på avløpssystemene. Se for deg at alle takene i byen samarbeider for å holde oss tørre, samtidig som de forsyner oss med vann.