Klimaforandringer er et faktum, enten man vil innse det eller ei. Været i Norge har blitt både våtere og mer ekstremt, og truer med å ødelegge hus og veier dersom det ikke iverksettes tiltak. Bare i Oslo har det i løpet av sommeren 2019 vært to tilfeller av ekstremregn som gjorde gater om til elver og kjellere til svømmebasseng.
De kommunale avløpsnettene i Norge sliter med å håndtere alt vannet som samler seg på tettsteder og i urbane områder etter store mengder regn. Samtidig viser klimaprognosene stadig mer nedbør i fremtiden. For å få bukt med problemene vi opplever i dag, samt være forberedt på fremtidige utsikter, er det avgjørende at håndtering av overvann får plass på agendaen.
Fortetting er et utbredt problem i utviklingen av urbane områder. Vi bygger ut innenfor allerede etablerte tettsteder og skaper såkalte impermeable flater. Asfalt og betong legges som et lokk over bakken, og hindrer regnvannet i å trekke ned i jordsmonnet. Fraværende infiltrasjon gjør at vannet forblir på overflaten og heller samler seg i veibaner og kjellere.
I urbane områder er det i utgangspunktet etablert en infrastruktur for vannforsynings- og avløpsnett som er ment å vare i 100 år. Dessverre ble det ikke tatt med i vurderingen at nedbøren ville komme mer intensivt og oftere den gangen dette ble planlagt. Derfor blir systemer for lokal overvannsdisponering stadig viktigere.
Les også: 1184 overvannskassetter på et brett
Heldigvis er det ikke slik at fortetting fører til at alle flater må bli impermeable. Bygninger kan for eksempel utstyres med grønne eller grå tak som forsinker vannet før det treffer bakken, og parkeringsplasser kan gruslegges eller ta i bruk steinsatte plater med fuger eller gressarmering som slipper vannet gjennom. Det er viktig at man begynner så tidlig som mulig å planlegge hvordan overvannet skal håndteres i områder som skal fortettes, utbygges eller forandres.
Løsningene for å hanskes med overvann må være fleksible, systemene må være enkle å vedlikeholde og ikke minst fungere effektivt over tid. Wavin jobber kontinuerlig med å utvikle produkter som bidrar til å unngå overvannsproblemer, og nettopp derfor ble Q-Bic Plus til.
Les også: Q-Bic Plus er markedets beste fordrøyningsløsning
Q-Bic Plus er et underjordisk fordrøyningsanlegg tilpasset større bygninger og boligfelt. Anlegget tar seg av regnvann fra taket og utearealene rundt, og hindrer at vann kommer på avveie. Før installasjon benyttes Wavins beregningsprogram som dimensjonerer et infiltrasjons- eller fordrøyningsanlegg automatisk. Her får man forslag til det mest kostnadseffektive lengde-bredde-høyde forholdet, samt oversikt over kostnader knyttet til materialer, utgraving, tilbakefylling, montering og maskiner. Det eneste man trenger å gjøre er å legge inn fylke, takareal, forholdet mellom tette og permeable flater og hva slags jordtype det er på området. Kalkulatoren tar hensyn til nedbørsverdier hentet fra Meteorologisk Institutts lokale målestasjoner, og beregningene er i henhold til anbefalinger fra Norsk Vann.
1. Som et infiltrasjonssystem som tar imot store mengder overvann og infiltrerer det til grunnen.
2. Som en midlertidig lagring av vann i påvente av gjenbruk eller kontrollert utslipp til eksisterende avløpssystemer.
Q-Bic Plus kan stables og utvides i alle retninger, er enkel og rask og montere og har en fleksibel tilkobling. Inn- og utløpet kan plasseres hvor som helst, noe som gjør det enkelt å foreta inspeksjoner av anlegget.
Løsningen består av over 95 % luft, og mindre enn 5 % plast. Dette gjør at byggegropa kan være betydelig mindre enn et anlegg i betong med samme kapasitet. I tillegg tilpasset Q-Bic Plus enkelt slik at den utnytter hele gropa, til sammenligning med et magasin med betongrør som bare kan fylle et sirkulært tverrsnitt. Q-Bic kassettene veier svært lite og er derfor lette å håndtere og stable, slik at man slipper kostnaden knyttet til tungt kranutstyr.
Vi i Wavin er alltid tilgjengelige for spørsmål knyttet til våre produkter. Ta kontakt for en hyggelig samtale eller les mer om betydningen av urban overvannshåndtering i byggingen av en bærekraftig klimarobust by her.