Tar huseierne klimautfordringen på alvor?

3
min read time
2015-10-05 11:10:00


Nå krever stadig flere kommuner at overvann må håndteres lokalt på eiendommen, og legger dermed ansvaret på huseieren. På nybygg i Oslo er det kun vannet fra dreneringsledningen som får slippes ut i det kommunale avløpsnettet, og du får ikke lenger byggetillatelse uten å fremvise en plan for hvordan du skal behandle overvannet. Flere kommuner har innført de samme strenge reglene som Oslo. I noen tilfeller kan dette faktisk være enda strengere: enkelte  vannverk forlanger at også drensvannet skal håndteres på egen grunn.

Q-bic eneboligpakke - smartere og mer effektiv

De kommunale avløpsnettene her i landet har allerede nå problemer med å håndtere overvannet. Og klimaprognosene gir ingen trøst, for de viser at vi må forvente stadig mer nedbør i fremtiden. Dermed skal enda mer overflatevann svelges unna. Tidligere ble dette håndtert ved å grave en stor grop som de deretter fylte opp med stein, og så ble overvannet ledet inn dit. Men en slik løsning består av 80% stein og bare 20% luft, så grava må være ganske stor for å kunne gjøre nytten. Derfor er Q-Bic overvannskassetter så mye smartere og mer effektivt. Da vil gropa bestå av 90% luft og 10% plast, som betyr at grava med Q-Bic kassettene bare behøver å være tredjeparten så stor for å gjøre samme nytten. Overvannet ledes da ned i Q-Bic kassettene og går videre ned i bakken.

Mange boliger settes opp som rene fuktfeller.  Når gress og trær må vike plassen for hustak, asfalt og steinheller, hvor i all verden skal regnvannet da gjøre av seg?
Thormod Fyen , Comfort Storo

Mer overvann øker faren for fuktskader og oversvømmelse

Vi ser allerede en klar økning av nedbørsmengdene; spesielt fra kraftige regnbyer som varer over kortere tid, fastslår Hans Olav Hygen, seksjonsleder for klimainformasjon ved Meteorologisk Institutt.  Småflommer som skyldes kraftig regnvær i mindre eller større områder, gjør stor skade, fortsetter han. – Slik som for eksempel ekstremværet Frida som herjet Nedre Eiker i august 2012. Drammenselva reagerte nesten ikke dengang. Flomskadene kom fra de mindre bekkene og vassdragene i kommunen, for regnværet la seg akkurat i feltet som fôrer disse bekkene.  Og hvis ikke overflatevannet blir ledet godt nok bort, vil vannet bli stående i grunnen og presse på bygningene der. Dette fører i sin tur til fuktskader og i verste fall oversvømmelse i kjelleren.