Bakgrunnen for «Trygg Skolevei» er at mange byggherrer og entreprenører som graver på og langs veien, ikke overholder dagens regler og rutiner. Fra april 2013 til oktober 2017 gjennomførte Statens vegvesen 244 regionale kontroller av denne typen prosjekter, og hele 81 prosjekter ble midlertidig stanset som følge av alvorlige feil og mangler.
– Daglig leder Amund Holberg i Brunbjørn AS ønsket å gjøre noe med dette. Derfor startet han prosjektet «Trygg Skolevei», forteller Jørgen Andersen mens vi går opp mot Arstad Skole i Stange kommune. Jørgen er distriktsleder el & tele, for region Øst- og Midt-Norge. – Dette syntes vi i Wavin var viktig å støtte.
Brunbjørns kjernevirksomhet er telekommunikasjon og elektro. De er spesialister på prosjektering, utbygging og drift av fiberinfrastruktur. Akkurat nå holder de på med å legge frem fiber til husstandene i Stange.
– Dermed må vi ofte kjøre inn gravemaskiner, lastebiler og annet tungt utstyr på barnas skoleveier, sier avd. leder service Finn Evensen i Brunbjørn. – Vi har faktisk opplevd at barn svinser innimellom maskinene våre. Mange av førsteklassingene kan jo ikke lese ennå, så de skjønner ikke skilter som henviser dem til den andre siden av veien. «Trygg Skolevei» skal få barn til å forstå hvorfor vi setter opp skilter og sperringer langs veien, og lære dem å følge disse, fortsetter han.
– Da måtte vi lage et opplegg som fenget ungene, tilføyer Brunbjørns HR-sjef Magnus von Schantz. – Så i tillegg til å lage en billedbok om bamsen Brunbjørns opplevelser på byggeplassen, besøker vi skolene i området og forteller dem hvorfor vi er her. Til slutt lar vi dem få sitte inni og kjøre en skikkelig gravemaskin. Etterpå får de et førerbevis og boken om Brunbjørn med seg hjem. Dette har vist seg å være veldig populært, og vi hører at mange unger har fått opplest boken på sengekanten hver kveld i ukevis etterpå.
Etter at anleggsleder Erik Haugen fra Veflen Entreprenør AS har satt på plass gravemaskinen i den store sandkassen i skolegården på Arstad Skole, går vi alle inn i storsalen der spente førsteklassinger sitter og venter.
Karen Sann Fougner er prosjektleder på «Trygg Skolevei». I en halvsirkel rundt henne sitter spente førsteklassinger. – Vi er her i dag fordi vi skal grave litt rundt skolen på Stange og Ottestad, forteller hun barna. – Da synes vi det var fint å komme hit og snakke med dere om hva som er viktig å passe på mens vi graver her.
Etter en innledende prat om graving, fiber og internett, overlater hun ordet til von Schantz. – Jeg skal lese i en bok som vi har laget for dere, sier han. – Den heter «Pass opp på byggeplassen», og den boken vil dere alle få med hjem etterpå. Så forteller han den spennende historien om den lille bjørnen som går rundt og passer på at alle har på seg riktig sikkerhetsutstyr. Om den lille kattungen som har forvillet seg inn på byggeplassen, og som Brunbjørn tar seg av, og viser hva du må passe deg for på en byggeplass. Det blir mange spørsmål om dette, før barna går ut for å kjøre gravemaskin. De er veldig ivrige, så dette er tydeligvis dagens høydepunkt. Likevel stiller de seg pent i kø til gravemaskinen, utstyrt med refleksvest og hjelm. Og Erik Haugen er en god instruktør.
Etter at opplesningen er ferdig, går Evensen frem og viser barna fiber og fiberkabler. – Fiber er en tynn, tynn glasstråd, forklarer han. – Den er nesten tynnere enn håret du har på hodet. Er det ikke rart at gjennom denne kommer alt du trenger for å se på internett? – Vi gjør mange slike forestillinger på skoler rundt omkring, opplyser Evensen. – Dette er den femte bare i denne uka. I forrige uke hadde vi seks stykker, og til uka skal vi til Gausdal. Da starter vi nemlig opp et prosjekt der.
– Skal dere legge ned mye fiber i området rundt her? – Ja, i hele Stange, svarer Frank W. Jensen. Han er prosjektleder på fiberutbygging privat i Eidsiva Bredbånd, og som Brunbjørns oppdragsgiver støtter også Eidsiva «Trygg Skolevei»-prosjektet. – I akkurat dette området er det i overkant av 400 husstander som får tilbud om å koble seg på fibernettet.
– Tradisjonelt blir det gravd opp en grøft til fiberrørene, sier Jørgen. – Men her brukes det også en god del pløying.
– Dette med pløying er relativt nytt her til lands, forklarer Jensen. – På den konvensjonelle måten graver du først en grøft bortover, legger rørene nedi og fyller igjen. Dette tar jo mye tid, og det er dyrt både med graving og asfaltering etterpå. Prinsippet med pløying er at en maskin først røsker opp sporet med en forplog; en slags rippertann. Så settes en spesialplog på gravemaskinen som lager en fure der rørene blir lagt ned og grøfta fylles delvis igjen i samme operasjon.
– Hvor mange meter kan dere ta på en dag med pløying? – Det er selvsagt avhengig av jordsmonnet og steinene vi støter på, sier Evensen. – Men på en god dag kan vi fort klare 500 til 1000 meter. Men med tradisjonell graving klarer du bare ca. 200 meter om dagen.
– I fjor la vi 11 000 meter med fiber, bare i Hedmark og Oppland, opplyser Jensen. – Det er mange som bor grisgrendt i Hedmark og Oppland, så avstanden mellom husene kan være stor. Vi prøver å utvikle metoder som gjør det rimeligere å få ut fiber dit, og da er denne pløyemetoden et av områdene vi forsker på.
– Dere bruker rør fra Wavin på disse prosjektene. Hvorfor Wavin?
– Vi har brukt rør fra Wavin i lang tid nå, og har veldig god erfaring med dem, svarer Evensen. – Det kan komme fremmedlegemer inn i et rør etter at det er lagt ned; for eksempel is eller små gruskorn. Når du da skal blåse dette ut, hender det at det propper seg, så du må øke trykket. Rør av denne typen skal kunne tåle 12 bars trykk, men vi har opplevd at plastrør av dårlig kvalitet revner allerede ved 6 bar. Da er dét røret tapt. Men plastrørene til Wavin tåler det de skal, pluss litt til uten at Wavin-røret har revnet. Så vi er alltid trygge på at Wavins produkter holder det de lover.
– En annen grunn er at folkene til Wavin er så hjelpsomme og imøtekommende. De er pålitelige, flinke til å gi oss tilbakemeldinger, og de snur seg raskt rundt når det er behov for det. Tid er penger for oss. Det hjelper ikke å ha spart noen kroner på innkjøpet, dersom du blir stående med fem arbeidsfolk som ikke får gjort noe, når leveransen har uteblitt fordi leverandøren ikke klarte å holde det han lovet. Med leveransene fra Wavin er det aldri noe tull og tøys, fastslår Finn Evensen bestemt.