Penger vokser ikke på trær, men innen 2040 kommer det til å regne penger.
«Hvilken type vann bruker du?» kommer til å være et naturlig spørsmål om 20 år. Vann går i samme retning som energi, og energi har ikke alltid hatt de mange formene den har i dag: vindkraft, fornybar energi, ikke-fornybar energi, solkraft og kullkraft. Vann er det neste verdifulle råmaterialet. I desember varslet den ikoniske gongongen i Wall Street at vann er fremtiden og en stor investeringsmulighet. Det er en global vannmangel, og når tilbudet er begrenset og etterspørselen er høy, begynner det å bli interessant. Ikke bli overrasket om kraftig regnvær får børsen til å stige i fremtiden. De neste 20 årene vil vi garantert se innovative løsninger på verdens vannproblemer. Her er noen inspirerende eksempler for å sette i gang tankeprosessen rundt vann.
Om ti år vil 60 prosent av verdens befolkning bo i storbyer. Problemet disse store byene står overfor, er at de mangler områder som ikke er tildekket, slik at store nedbørsmengder som følge av klimaendringer, ikke kan bli absorbert av jorden. Avløpsvannet fører til stadig høyere belastning på infrastrukturen, noe som også fører til flere skader, og kostnadene blir enorme. Vannforsyningen styres ofte av de lokale myndighetene, og i likhet med byens utdaterte avløpssystemer, blir de overveldet av denne store oppgaven.
Pablo Bereciartua, som tidligere hadde ansvaret for infrastruktur og vann i Argentina, så behovet for en ny tilnærming, og han bestemte seg for å utfordre bedrifter til å begynne å samarbeide med myndighetene for å finne felles løsninger. Ved hjelp av et obligasjonssystem fikk han fire ganger større finansiering enn han hadde budsjettert med. Med sin innovative måte å tenke på bygde han broer mellom de offentlige myndighetene og bedriftene, noe som førte til ny infrastruktur og tilgang til vann for 4 millioner argentinere.
Det lønner seg å ta en grundig titt på hvordan vi håndterer vannet. Lenge mente mennesker at det ikke var lukrativt å fange regnvann ved hjelp av takene i urbane områder. Men ny forskning viste det motsatte. Ved å samle opp regnvann gjennom samarbeid mellom offentlige myndigheter og private selskaper kan man oppfylle 17–29 prosent av byens behov for vann som ikke skal drikkes, noe som reduserer myndighetenes utgifter til vannforsyning med opptil 85 prosent. Det er en stor besparelse, samtidig som man kan redusere belastningen på avløpssystemene. Se for deg at alle takene i byen samarbeider for å holde oss tørre, samtidig som de forsyner oss med vann.
Men regnvann er ennå ikke egnet for bruk i hjemmet, som i dag er episenteret for innovative løsninger for forbrukere. Derfor har EU delfinansiert Aqualoop, et system for å samle og rense regnvann for bruk i private hjem. Vann har fått en ny dimensjon – både for hvordan vi bruker det, og for verdien det har. Og det er ikke et øyeblikk for tidlig. Hvis vi ikke tar grep nå, forventer FN at 6 milliarder mennesker kommer til å mangle tilgang til rent vann innen 2050.
La det regne penger» er et kjent uttrykk for å tjene mye eller lage noe som blir en stor suksess. Det er også en gyllen mulighet til å begynne å tenke på vann på nye måter. God vannforvaltning kan gjøre byene til bedre og sunnere steder å bo, og sørge for at de blir fremtidssikre og motstandsdyktige mot klimaendringer på en bærekraftig måte. Det er på tide å tenke kreativt.
Frans-Jan van Rongen
Global VP Marketing & Branding